Utvikling er en lagsport

"Skap det livet du drømmer om" – Det er ingen mangel på store løfter i selvhjelpsmarkedet. Det finnes veier til å helbrede livet, øke konsentrasjonen, bli lekker på 20 minutter, finne en vei ut av nedstemthet, gå ned 5 kilo på en uke og løpe et maraton om et halvt år. Det er egne drømmer, egne behov, egne krav og egen utvikling som står i fokus.

Tenk om det var mulig å lese seg til forandring; men i beste fall er det inspirasjon og i verste fall enda et kapittel i historien om et uperfekt liv.

Utvikling gjennom relasjoner

Alle har erfart at forandring og utvikling skjer når det inngås relasjoner til ett eller flere andre mennesker. Det læres av hverandre, det deles kunnskap og erfaringer, det oppmuntres og utfordres, og det holdes hverandre fast. En speiderleder, en fotballtrener, en lærer, en leder i barnearbeidet, en voksen blir et forbilde for andre. "Jeg vil gjerne være akkurat som ham." "Tenk om jeg kunne gjøre som henne."

«Følg meg!» så enkel var oppfordringen til å bli en lærling, en disippel og lære av mesteren. Teoretisk undervisning inngikk underveis, men hovedinnholdet var samtaler og å være vitne til at Jesus helbredet, snakket med folk, svarte på kritiske spørsmål, konfronterte makthavere og var lydig mot Gud.

Jesus viste helt tydelig at etterfølgere skaper etterfølgere. Det krever ikke spesielle programmer og aktiviteter. Etterfølgere skaper nye etterfølgere – så enkelt er det.

Jesus innbyr ikke bare til fellesskap med ham og med hverandre, han sender også ut til samfunnet med evner og gaver for å synliggjøre hans nærvær i verden.

Slik ser det ut

Det læres å elske og ære den treenige Gud når det feires gudstjeneste sammen. Det gis undervisning ut fra Bibelens ord, og dåpen og nattverden deles med hverandre. Ukentlig deltakelse i gudstjeneste er betydningsfull for troen og utviklingen.

I den mindre gruppen læres det å elske hverandre. Man blir en del av et forpliktende nært fellesskap, der forskjeller respekteres og enheten i det Jesus Kristus gjør i en blir bevisst. Her kan livet deles med hverandre, det kan bes for hverandre, støttes og oppmuntres, utfordres og veiledes. Gruppen kan være noen speiderledere, 2–3 gode venner, et styre, en løpegruppe, et band – bare noen mennesker som bestemmer seg for å møtes. Formen er ikke viktig – det vesentlige er innholdet.

Men Jesus innbyr ikke bare til fellesskap med ham og med hverandre, han sender også til samfunnet med evner og gaver for å synliggjøre hans nærvær i verden.

Etterfølgelse måles i handling

Det er lett å gjøre den feil bare å fokusere på numerisk vekst: hvor mange nye medlemmer som er tatt opp, hvor mange som kommer til gudstjeneste, og hvor mange som deltar i ulike aktiviteter. Men oppgaven er å gjøre mennesker til etterfølgere. Derfor er det vesentlig å spørre om antallet Jesus-etterfølgere som engasjerer seg i nærmiljøet øker. Overgivelse til Jesus måles ikke i tro, men i handling.

Jesus oppfordrer til å ha tillit til ham og våge å følge ham i en slik grad at hans verdensbilde av Guds rike blir ens eget. Han kaller fra å tro på ham til å ha tillit til ham og følge ham, fra å gi til å ofre, fra moralske prinsipper til en helt ny livsstil, fra individualisme til utvikling i fellesskap, fra personlige ambisjoner til virkelig å gjøre en forskjell for andre mennesker.

Det klarer ingen alene, for utvikling er en lagsport. Som et afrikansk ordtak sier: Gå fort, gå alene. Gå langt, gå sammen.

Christian Alsted