Kirke på Nye Måter

Av biskop Knut Refsdal

På mange måter er vi nødt til å avlære gamle måter å være kirke på, snu tankegang og skape en atmosfære for nytenkning, drømmer og visjoner, der det er lov til å både prøve og feile. Framtiden er ukjent. Vi må gi opp formodninger og gjettinger og lære underveis. Vi må erkjenne at det som førte oss hit vil ikke føre oss videre. Vi må lytte og lære av de som kjenner konteksten. Vi må eksperimentere og ikke være redde for å feile. 

Hvordan skal Metodistkirken være kirke i Norge og Danmark i 2020-årene? Det er den største utfordringen vi står overfor akkurat nå.

Ommund Rolfsen hadde noen utfordrende tanker da han underviste kirkeledere for et par år siden: «Kirkelederne isolerer drømmene innenfor det kristne fellesskapet. De vil bygge solide generasjoner. De vil satse på unge i menigheten. Gi dem ansvar. Bygge neste generasjon som kan opprettholde og videreføre virksomheten (…) Fra mitt ståsted virker det som alt handler om å bygge opp og vedlikeholde sitt eget samfunn. Som om dette samfunnet blir stående igjen på en klippe den dagen verden faller rundt dem».

Som kirke må vi tenke større om vårt potensial til å bety noe i det norske samfunnet.

Hvis han har rett i denne analysen - og det tror jeg i stor grad at han har - mener jeg at vi har altfor små ambisjoner. Som kirke må vi tenke større om vårt potensial til å bety noe i det norske samfunnet.

Inspirasjon fra England

Derfor er jeg glad for at Metodistkirken, i regi av Norges Kristne Råd, er med på det som på norsk har fått tittelen «Kirke på nye måter». Inspirasjonen bak dette initiativet kommer fra det engelske konseptet «Fresh Expressions» der blant andre Metodistkirken og Den Anglikanske Kirke i mange år har arbeidet for å etablere nye typer trosfellesskap. Som et resultat av dette har det vokst fram mange nye typer trosfellesskap som har til hensikt å være kirke for, sammen med og midt blant mennesker på måter som oppleves relevante for mennesker som ikke har noen bakgrunn i en kirke. Det finnes i dag et nærmest uendelig antall ulike fellesskap, som nettverkskirker, søkerkirker, kafékirker, klosterpregede kirkefellesskap, surferkirker, ungdomsmenigheter og barnemenigheter, for å nevne noen.

Misjonsformet Kirke

«Fresh Expressions» setter tydelige preg på Metodistkirken i England: I en rapport fra 2018 fortelles det at det eksisterer ca 2.000 nye trosfellesskap innen kirken og at 38.000 personer totalt er involvert i disse.

«Kirke på nye måter» har som intensjon å hjelpe menighetene til å gjenoppdage sin sentrale funksjon i arbeidet med å utbre Guds rike i verden. Derfor står misjon, særlig i egne omgivelser, sentralt. Menighetenes oppdrag er å lytte både til verdens behov og til hva Gud kaller oss til, og la svaret på det bli å fremme Guds rike i verden.

Derfor snakker man om «Misjonsformet kirke» («Mission-shaped church) og jeg vil understreke at når jeg her snakker om misjon er det en helhetlig misjonsforståelse som ligger til grunn, der forkynnelse til tro og etterfølgelse, bygging av inkluderende fellesskap, diakonalt engasjement, tros- og livssynsdialog og politisk engasjement alt er en del av kirkens oppdrag. Man forstår altså og organiserer kirken og menighetene ut fra hva vi er til for, verktøy for Guds misjon i verden. Dermed blir fokuset ikke primært på kirken som institusjon, men på Guds rike, der målet til syvende og sist handler om en forvandlet verden. 

Den samme grunnforståelsen kommer også til uttrykk i disse to sitatene: «Start with church and the mission will probably get lost. Start with mission and it is likely the church will be found» (Mission shaped church report, 2005) og «If we seek to make churches, we will never make disciples. If we seek to make disciples, we will always make churches» (Neil Cole, 2013).

Fem Kjennetegn

Man opererer gjerne med fem kjennetegn på en «Kirke på nye måter»:

• Jesusfokusert: Hensikten er å skape fellesskap som formidler og levendegjør evangeliet om Guds kjærlighet i Jesus.
• Misjonal: «Kirke på nye måter» har helt tydelig en intensjon om å dele evangeliet med mennesker som enda ikke kjenner det. For å klare det holder det ikke å være inviterende, men man må preges mer av en «utgående modell» (se illustrasjon 2) der man bevisst søker seg til sammenhenger og miljøer som tradisjonelt kirkeliv ikke når. «Kristne går ikke i kirken – de er kirken», sies det for eksempel.
• Kontekstuell: Man legger bevisst fra seg sin egen kirkekultur for å skape noe som er på andres premisser og i deres sammenhenger.
• Formende: Fokuset handler om å utforske sammen hva det vil si å være en etterfølger av Jesus i verden.
• Kirkeforankret: Man er bevisst på at «Kirke på nye måter» ikke skal forbli fjerne satellitter, men tydelig knyttet til mer etablert kirkeliv.

Metodistkirken i Norge og Danmark?

Som kirke i Norge og Danmark står vi overfor spennende utfordringer framover. Er vi i stand til å inkludere tenkningen i «Kirke på nye måter» i denne prosessen? Jeg tror vi både har noen positive og negative faktorer som innvirker på hvorvidt vi er i stand til dette eller ikke. På den positive siden har vi det at Metodistkirken på mange måter er skapt for misjon. Derfor har vi historisk vært preget av en stor grad av pragmatisme i hva vi gjør som kirke. En av metodismens styrker har vært dens evne til å respondere relevant på aktuelle samfunnsutfordringer og vi har ikke vært redd for å ta i bruk nye virkemidler. I tillegg har vi en teologi som både oppmuntrer til nytenkning og som langt i fra preges av noen verdensflukt, men som tvert imot evner å gjenkjenne det som er av Gud også i sammenhenger som er «langt ute».

Samtidig er vi på mange måter bundet opp i en statisk forståelse av hva en kirke er og driver med. Det har blant annet sammenheng med forholdet mellom tradisjonell virksomhet og nye former for kirke som vokser fram, for eksempel: Er det slik at aktivitetene har overlevd seg selv og er «tømt» for innhold? Må vi ha gudstjeneste på søndag for å være en ordentlig kirke? Er det nødvendig å kutte drastisk i aktivitetene våre og faktisk gjøre mindre? Trenger vi et kirkebygg? Har vi gjort ordet «kirke» nærmest synonymt med «kirkebygg»? Og i forlengelsen av dette: Hva bygger vi, en institusjon eller Guds rike? Er det misjon som styrer hva vi er og gjør som kirke eller er det andre vurderinger og prioriteringer som ligger til grunn, for eksempel å opprettholde institusjonen Metodistkirken i Norge og i Danmark?

På mange måter er vi nødt til å avlære gamle måter å være kirke på, snu tankegang og skape en atmosfære for nytenkning, drømmer og visjoner, der det er lov til å både prøve og feile.

Framtiden er ukjent. Vi må gi opp formodninger og gjettinger og lære underveis. Vi må erkjenne at det som førte oss hit vil ikke føre oss videre. Vi må lytte og lære av de som kjenner konteksten. Vi må eksperimentere og ikke være redde for å feile.

Refleksjon

Kirke på nye måter handler mer om å bygge relasjoner enn om å formidle et budskap. Det handler mer om å vise et troverdig liv enn om å utbre en lære. Og det handler mer om å komme inn i menneskers liv enn om å få mennesker inn i kirken.